Siden dataspill innebærer virkelig interaksjon med et medium som involverer representerte elller fiksjonelle hendelser, introduseres spørsmål av en mer grunnleggende filosofisk karakter for spillerens handlinger og deres objekter. Den akademiske diskusjonen når det gjelder filosofiske spørsmål som reises av dataspill er enda i sin startfase, og har så langt i stor grad blitt båret frem av et initiativ fra Filosofisk Prosjektsenter i samarbeid med IFIKK, Universitetet i Oslo, som tok initiativet til en årlig internasjonal konferanseserie si 2005.
Prosjektet som dette nettstedet er knyttet til har to målsettinger:
1. Tilrettelegge filosofiske gruppesamtaler for å undersøke filosofiske holdninger til spørsmål om verdier, handlinger og virkelighetsforståelse.
2. Å organisere samtalene som selvstendige kulturelle arrangementer der ungdommens egne perspektiver på grunnleggende spørsmål som oppstår med dataspill blir gjenstand for kritisk refleksjon.
Denne siten er basert på et opplegg med 12 sesjoner med filosofiske samtaler med barn og ungdom om problemstillinger knyttet til verdier, handlinger og virkelighetsforståelse i spilling av dataspill.
Vi håper at de erfaringer som prosjektet bringer til veie vil være av interesse for alle parter som har behov for å forstå ungdommers forhold til dataspill, så som foreldre, lærere og offentlige myndigheter.
Tilnærmingen i denne undersøkelsen bygger på sokratiske samtaleteknikker på den ene side og på empirisk filosofisk metodologi på den annen. Vi vil derfor si litt om disse metodologiene her.
Filosofiske samtaler
Den filosofiske samtaleformen som praktiseres i prosjektet er etablert gjennom Barne- og ungdomsfilosofenes egen praksis, som hovedsakelig er inspirert av Sokrates’ praksis slik den fremstår i Platons dialoger, Matthew Lipman og Oscar Brenifier.
I samtalen analyserer vi påstander og hypoteser før vi syntetiserer og ser dem i sammenheng. Det vil følgelig være et hovedfokus på strukturen i samtalen. Utdypning og utvikling av påstander og synspunkter prioriteres fremfor innhenting av flest mulig synspunkter. Samtidig er det slik at synspunktene innhentes fra gruppen som helhet, dvs. også fra deltagere som ikke de mest aktive.
Samtalen går ut på å undersøke forskjellige svaralternativer til et utgangsspørsmål, som deltagerne stiller. Samtaleleder innhenter et svar på spørsmålet. Dette svaret betraktes som en hypotese som gruppen skal videreutvikle, evt. forkaste. Samtalen styres ved hjelp av undersøkende spørsmål, og generelle påstander/hypoteser konkretiseres ved bruk av eksempler/moteksempler. Dette stimulerer deltagerne til å utdype og videreutvikle sine synspunkter.
Samtaleleder sørger for at innleggene er relevante og konsistente. Det er et poeng at samtalelederen ikke vurderer innspillene, men hjelper deltagerne til selv å vurdere dem. Slik myndiggjøres barna; de gis et verktøy for selv å vurdere egne og andres holdninger og synspunkter. Det er likeledes viktig at samtaleleder ikke bidrar med egne synspunkter, men legger tilrette for at barna frembringer egne tanker for vurdering.
Filosofene benytter seg av bestemte grep for å involvere alle barna i tankearbeidet: for eksempel inviterer vi de andre deltagerne (de som ikke har sine påstander/meninger oppe til vurdering) til å uttrykke enighet/uenighet og ønske om å spørre/tilføye noe gjennom håndsopprekking. Eller et barn kan reformulere med egne ord det som en deltager nettopp har sagt, forklare hva de legger i begreper eller uklare utsagn, oppsummere hovedargumentasjonen så langt osv.
Alle samtaler avsluttes med en kort evaluering: Lyttet deltagerne til hverandre, var det bred deltagelse, var det en god utvikling i samtalen, lærte de noe nytt, hvordan fungerte samtaleleder? Vi kan også plukke ut noen deltagere som får i oppdrag å være dommere/observatører til samtalen; disse noterer ned hvordan de mener samtalen forløper, og deres synspunkter innhentes på slutten av samtalen.
Eksperimentell filosofi
En tilnærming til filosofi som ble inspirert av et eksperiment som professor Josh Knobe utførte i 2003, kalles “eksperimentell filosofi”, eller i forkortet form for “x-phi”.
Mens man i tradisjonell filosofi benytter seg av rene resonnementer og tankeksperiementer for å utforske holdbarheten av filosofiske standpunkter, benyttet Knobe av sosiologiske metoder for å undersøke hvilke intuisjoner grupper av mennesker hadde til spørsmål om tilskriving av hensikter. Eksperimentet gav opphav til resultater som gav store avvik i hvordan mennesker vurderte hensiktsfullhet på basis av skyld eller prisverdighet. Resultatene viste seg å bli vanskelige tolke filosofisk, fordi det enten kunne bety at folk hadde inkonsisitente forståelse av hensiktsfullhet, eller på den annen side at det begrepet som tradisjonell filosofi la til grunn bygget på feil premisser.
Eksperimentet har medført at tilsvarende undersøkelser har blitt utført innen etikk, handlingsteori, kunnskapsteori og mange andre.
I vårt prosjekt har vi forsøkt å benytte oss av denne metodologien for å kartlegge hvilke intuisjoner barn og unge har til enkelte filosofiske dilemmaer som kan reises innen våre temaområder.
