Spørsmålet om hvorvidt dataspill har en moralsk uheldig side kan ses ut fra et eksternt og et internt perspektiv. Det eksterne perspektivet er om spilleren sett utenfra blir påvirket på en uheldig måte av å spille dataspill, mens det interne er om det er mulig å gjøre moralsk klanderverdige eller prisverdige handlinger når man spiller. I det minste i våre samtaler syntes barna å gjenta mange av forestillingene voksne gjerne har om disse spørsmålene, men det er viktig å merke seg at barna med få unntak ikke snakket med utgangspunkt i førstehåndserfaringer.
I dette korte klippet ser vi en elev som svarer klart bekreftende på spørmålet om hvorvidt ens moralske holdninger blir påvirket av å spille skytespill, og uttrykker bekymring for hva som kan skje hvis man spiller alt for mye. Dette er en type kommentar som ofte forekom i samtalene, og synes å speile den tilsvarende bekymring man gjerne finner hos voksne.
I denne lengre sekvensen ser vi en dialog rundt hvorvidt man blir voldelig av å spille voldelige spill som Call of Duty, slik som muligens var tilfellet med terroristen Breivik. En elev sier han tror at man kan bli avhengig hvis man spiller veldig mye, og at man til slutt kan forestille seg at man går rundt med våpen som i et spill. En annen elev mener at dette er avhengig av om man bruker «hodet».
En elev mener at han selv spilte så mye at det gikk utover skolearbeidet. Han forteller at han ble skremt vekk fra spillingen da han hørte om en gutt som hadde drept moren sin da hun avsluttet spillet hans. Samtaleleder påpeker at det ikke er noe belegg for å si at forrige taler ble voldelig av å spille.
I neste klipp reiser samtaleleder spørsmålet om påvirkning i et bredere perspektiv. Samtaleleder spør mer generelt om man blir et bedre eller dårligere menneske av å spille dataspill. En elev mener at dataspill er bra, men at man ikke nødvendigvis blir bedre mennesker av å spille dataspill. Det blir fremhevet at man kan bruke for mye tid på spill, og at man da «ikke kommer videre».
En elev fremhever at det også finnes læringsspill og at spilling kan være «godt for hjernen». En annen elev mener vi har det bedre med dataspill fordi vi ellers ville ha kjedet oss mye mer.
Det er viktig å lete etter begrunnelser for om det er moralsk klanderverdig å utføre visse typer handlinger i spill. Dette angår det interne spørsmålet om hvorvidt det er galt eller riktig å gjøre visse typer handlinger innen selve spillet. I dette klippet spør samtaleleder om hva slags etisk reaksjon elevene har på det å skyte noen i et spill.
Til tross for inntrykket man kan få fra f.eks. nedslaktingssekvensen i Call of Duty, benekter ungdommene at det føles galt å drepe noen i et spill. De hevder at «det er poenget» med spillet, og at man «blir glad» av å drepe en motstander. En av elevene betoner endog at det som virkelig teller er om man dreper noen titalls mennesker uten å bli drept selv. Dette klippet synes å vise at ungdommene finner glede i å skyte andre i spill, og bekrefter tilsynelatende forestillingen om at dataspillskyting er en blodtørstig aktivitet. Men hvis man ser nærmere på hva som faktisk sies i samtalen, trer et annet bilde frem. Elevene fremhever at det man finner glede i ikke er voldshandlingen som sådan, men tvertimot det forhold at de mestrer spillerutfordringene. Dette er en påfallende og relevant observasjon.
