Eksempler og moteksempler
I en filosofisk samtale forsøker vi å nå frem til en generell forståelse, noe som gjelder mest mulig alment. Men vi benytter oss hele tiden av konkrete eksempler som deltagerne kjenner seg igjen i. Med konkrete eksempler får vi et klarere bilde av hva utsagnet egentlig sier.
Den enkleste måten å motbevise noe på er å finne et moteksempel. Hvis en mener at den eneste grunnen til å spille dataspill er fordi det er morsomt, er det nok å vise til en som har en annen grunn for å spille, f.eks. fordi han vil lære noe. (Og da får vi samtidig et nytt spørsmål å jobbe med: Er en av grunnene bedre enn den andre?)
Her skal vi finne ut om spill har mest med fantasi eller virkelighet å gjøre, og vi arbeider oss frem til svar ved å komme opp med mange eksempler og moteksempler.
Spørsmålet her er om man får dårlig samvittighet hvis man skyter noen i et spill. Nei, er svaret, man blir glad og får en følelse av å være best. Også her oppfordrer vi til konkretisering, å sette ord på ting, og, ikke minst, å svare direkte på spørsmålet.
Åpne og lukkede spørsmål
Åpne spørsmål regnes som mer filosofiske enn lukkede spørsmål (ja- og nei-spørsmål) siden de ikke legger noen føringer på hva man kan svare. Men stiller vi bare åpne spørsmål, blir samtalen fort utsvevende og uforpliktende, det blir vanskelig å få til en rød tråd. De mest fruktbare samtalene har derfor en kombinasjon av åpne og lukkede spørsmål.
Å måtte svare ja eller nei på et spørsmål gjør at det er lettere å bestemme seg for hva man skal mene om en sak. Lukkede spørsmål gjør dessuten samtaleinnholdet mye enklere og mer oversiktlig og åpner derved for mer forståelse og mindre uklarhet. Lukkede spørsmål åpner!
I denne videoen demonstreres flere samtalegrep:
- begrunnelser
- omformulering
- sortere grunner
- si én ting av gangen
- finne ord (konseptualisere)
- oppdage selvmotsigelse
Legg merke til at det i stor grad er de lukkede spørsmålene som driver samtalen fremover.
Også i videoen over er de lukkede spørsmålene avgjørende for å komme videre i undersøkelsen. Blant andre grep som brukes kan nevnes:
- begrunnelse
- håndsopprekning
- spørre om motsatt syn (innhente alternative perspektiver)
- snakke en av gangen
- bygge argumentasjon
- avdekke selvmotsigelser og misforståelser
- se konsekvenser
- gå inn i et perspektiv
- be elevene hjelpe hverandre (gå inn i hverandres tenkning, stille hverandre spørsmål)
- oppdager misforståelse
- invitere til å ombestemme seg
