Dataspill på spillkonsoller, mobiltelefoner og Internett utgjør i dag en sentral del av hverdagen til svært mange barn og unge. Enten det er i form av spill som er beregnet på å
spilles alene, eller sammen med tusener av andre spillere på nettet, utgjør dataspill en arena for utfoldelse og en sentral kulturell referanseramme for svært mange gutter og jenter.
Fordi dataspill bygger på deltagelse og interaksjon er de på vesentlige måter forskjellig fra de tradisjonelle mediene der publikum vanligvis inntar en tilskuerrolle. Det faktum at dataspill er integrert i ungdommens handlingsrom innebærer at de bidrar til å utviske kategorier som ellers er klart adskilt. Således innebærer dataspill at grensene mellom fiksjonalitet og virkelighet, lek og alvor, mellom representasjon og ekte erfaring forskyves og at disse kategoriene inntar nye roller sammenliknet med tradisjonelle medier.
På grunn av lav status sammenliknet med de andre mediene har dataspill overraskende lenge gått under den kulturelle radaren. Dette har endret seg noe i de siste årene, selv om det fremdeles er et betydelig underskudd på oppmerksomhet i forhold til den kulturelle og sosiale betydning dette mediet har. Det akademiske feltet «gamestudies» har utviklet seg de siste 10 årene, og Stortinget la frem en stortingsmelding i 2008 om utfordringer og satsningsområder for dataspill.
Prosjektet har to målsettinger:
- Å tilrettelegge filosofiske gruppesamtaler som selvstendige kulturelle arrangementer der ungdommens egne perspektiver på grunnleggende spørsmål som oppstår med dataspill blir gjenstand for kritisk refleksjon.
- Å dokumentere ungdommens synspunkter, argumenter og tilnærmingsmåte i form av videoopptak og en oppsummerende skriftlig rapport. Dokumentasjonen av de erfaringer som prosjektet bringer til veie vil være av interesse for alle parter som har behov for å forstå ungdommers forhold til dataspill, så som foreldre, lærere og offentlige myndigheter.
