I en filosofisk samtale prøver vi å tenke sammen. Vi prøver å skape et tenkende fellesskap hvor vi har et felles ansvar for hva og hvordan vi tenker. Dette kan oppleves som kunstig fordi vi gjerne oppfatter tankene våre som noe privat, som noe vi kan dele med andre hvis vi vil, men som andre egentlig ikke har noe med. Dessuten har vi alle en tendens til å høre det vi vil høre: Vi lytter med et halvt øre og er ikke så nøye med nyansene i den andres tale. Resultatet kan bli at vi hverken snakker eller tenker sammen.
Skal vi få til dette, må vi lære oss å lytte ordentlig til oss selv og til andre. Vi må la oss utfordre av det vi hører og slutte å ta bestemte oppfatninger, enigheter og uenigheter for gitt. Vi må kort sagt flytte ut av våre egne hoder og inn i det tenkende fellesskapet som er den filosofiske samtalen. Dette er det samtaleleders oppgave å utfordre til gjennom sine spørsmål.
Hva er dataspill? Uvirkelig. Hva betyr det? Fantasi. Er fantasi og uvirkelighet det samme? Nei. Dataspill kan være uvirkelig, men fantasi er noe som bare skjer i ditt eget hode. Må ha fantasi for å lage et spill. Dataspill stammer fra en persons fantasi. Det konkrete som stammer fra fantasi er uvirkelig. Men man må ha fantasi for å lage bil også, og en bil er ikke uvirkelig. Kommer fantasi før eller etter tanke? Før. Er tenkning uvirkelig da? Noen spill ligner på virkeligheten, andre ikke, men alle er uvirkelige? Ja.
Grep i samtalen: be noen forklare en annens påstand og se forbindelser mellom dem, gi eksempler og moteksempler.
Filosofi: å stille mye spørsmål som ikke har fasitsvar. Eksempel: Hvor mange opplevelser har du hatt i sommer? Vil variere både i antall og kvalitet, derfor ikke noen fasit. Eksempel: Hva er meningen med livet? Alle svar på dette er riktige. Kunne meningen med livet vært å drepe meg selv? Ja, meningen med livet = meningen med livet for meg.
Grep i samtalen: sammenligning, gi eksempler og moteksempler, etterlyse enighet og uenighet, be om presisering m.m.
Dataspill er overdrevet. På den annen side: Man vet ikke hva som kan skje i fremtiden. Men i forhold til dagens virkelighet er det overdrevet. Dialog mellom to elever om dette. For hundre år siden kunne man ikke tenke seg mye av det som skjer idag. Derfor skal vi være forsiktige med å si hva som kan og ikke kan skje i fremtiden.
Grep i samtalen: sammenligne ideer, etterlyse enighet og uenighet, få elevene til å snakke seg imellom og tenke sammen.
Hva sier du egentlig?
Tankene som befinner seg inni andre menneskers hoder har vi ikke tilgang til, så for å forstå hverandre er vi henvist til språk og tale. Å lytte vil dermed si å få med seg det som faktisk blir sagt – ikke det vi tror eller antar blir sagt. Fellesskapet brukes her som et speil: Vi speiler våre uttrykk i et felles rom, og oppdager hvordan de oppfattes av andre enn oss selv. Her oppdager vi fort at det er lurt å fatte seg i korthet: Bruker vi for mange ord, øker faren for misforståelser og for at våre tilhørere mister interessen og faller i egne tanker.
Det er samtaleleders oppgave å sørge for at deltagerne blir oppmerksomme på hva gruppen faktisk får med seg av det som blir sagt, og oppfordre dem til å uttrykke seg klart, enkelt og tydelig slik at alle kan være med. På denne måten kan filosofi som metode hjelpe deltagerne til å bli mer oppmerksomme på egen og andres tenkning.
Hvordan forklare dataspill for en marsboer? Svar: “spill i data som er morsomt”. Kort undersøkelse av dette svaret.
Grep i samtalen: eksempler og moteksempler
Hvorfor spille dataspill? Interessant å se hva som skjer videre i spillet. Er interessante ting alltid gøyale og omvendt? Tetris er gøy, men ikke interessant. Hvorfor? Har ingen mening. Omvendt, fotball er interessant, men ikke gøy (hvis man taper). Hva er interessant med å tape?
Grep i samtalen: begrunnelse, finne det viktigste ordet, være kortfattet, sammenligning (gøy-interessant), eksempler.
Hvorfor spille dataspill? Lengre utlegning fra elev som oppsummeres av en annen elev med ordet ‘fascinert’. Man spiller fordi man blir fascinert av spillets muligheter og virkemåte.
Grep i samtalen: lytte, si med egne ord hva den andre sa, finne ett ord (begrepsliggjøring, konseptualisering), arbeide med elevenes forståelse av ord (definering).
Gruppen føder, samtaleleder er ufruktbar
Ingen har endelige svar på filosofiske spørsmål, heller ikke den voksne. Samtaleleder vurderer derfor ikke elevenes innspill. En filosofisk samtale forutsetter tillit til fellesskapets vurderingsevne. Vi er åpne for ethvert synspunkt deltagerne måtte fremsette, også uakseptable, rare eller provoserende synspunkter. Den videre samtalen vil vise hvor mye hold det er i synspunktet, dvs. om det kan begrunnes på en god måte og om det fører til ønskede konsekvenser.
Hvorfor spiller du SIMS? Spillet er tatt ut av virkeligheten. Spenning. Spiller fordi de andre spiller det.
Grep i samtalen: begrunnelse, formulere seg klart og tydelig, ber elev takke for svarene som andre har gitt på elevens spørsmål, oppfordring til å spørre hverandre og tenke sammen.
Er dataspillvenner virkelige? Nei, spillvenner er bare funnet opp, eller man har laget dem selv i programmet. Hvorfor er de ikke ekte? Man kan ikke bli venn med en datamaskin. Kan man bli glad i datavenner? Nei, de finnes ikke. Hva gjør en venn til en virkelig venn? Hyggelig og grei? Hva er forskjellen på ekte og datavenner? Hvordan vet du at hun (elev som sitter ved siden av henne) er virkelig? Hun lever… kan gå til legen… kan snakke med henne ansikt til ansikt…har følelser… dør… kommer ekte blod ut av henne…
Grep i samtalen: sammenligne begreper i ulike kontekster, konseptualisering, begrunnelse, finne egenskaper ved begreper, åpne og lukkede spørsmål, spørre og hjelpe hverandre, eksempler og moteksempler (mye latter og engasjement), tenkefellesskap.
