Moren til Sokrates var jordmor, og Sokrates så på sin egen samtalegjerning som en jordmorpraksis: Slik en jordmor hjelper kvinnen til å forløse sitt eget barn, hjelper filosofen sin samtalepartner til å «forløse» – sette ord på – sine egne tanker og ideer. Tankene kan ytre seg som påstander, begrunnelser for påstander, argumenter for eller imot påstander, eksempler eller moteksempler osv.
For å få til dette, stilte Sokrates spørsmål; han redegjorde aldri for hva han selv mente var det rette, men konfronterte ethvert utsagn med et tankevekkende spørsmål, et spørsmål som fikk motparten til å grave dypere i sin egen bevissthet, ja, som frembragte en helt ny bevissthet og tilstedeværelse hos motparten. Dette gjorde han både for å tilfredsstille sitt eget umettelige vitebegjær, men også fordi han visste at spørsmålene er fremragende verktøy for å få den andre til å reflektere over sitt eget ståsted.
Her stiller vi spørsmål for å hjelpe elevene til å finne en motsetning til ordet «virkelig». «Uvirkelig» godtas ikke da vi alltid forsøker å nå frem til begreper som ikke bare er en ren benektelse av det begrepet vi allerede har. I dette opptaket prøver vi ut forskjellige ord og vurderer forslagene etterhvert som de foreslås.
Som samtaleledere må vi utvikle vår evne til å stille gode spørsmål. Ved å stille gode, undersøkende spørsmål til en påstand, tar vi ansvar for at påstanden ikke faller på stengrunn, men blir tatt hånd om, stimulert og tilført ny næring – akkurat som vi ikke lar et nyfødt barn bli liggende alene på det kalde gulvet, men raskt forflytter det til mors bryst, kommuniserer med det og gir det omsorg og kjærlighet.
Den voksnes utfordring i samtalen er dermed å få eleven til å uttrykke sine egne tanker, deretter å stille undersøkende og kritiske spørsmål i en atmosfære av omsorg og kjærlighet for disse tankene. Slike samtaler skjerper og bevisstgjør elevene – og den voksne som leder samtalen. Elevene må tenke seg mye grundigere om enn de er vant med, for det er sjelden helt enkelt å forklare hvorfor vi tenker som vi gjør (hverken for barn og voksne). Samtalen er slik sett en alvorlig aktivitet, samtidig som vi har det moro underveis.
Her svarer elevene at de spiller for å oppnå en eller flere følelser. En foreslår at spill handler om å sette seg mål. Samtaleleder hjelper ham til å se forholdet mellom følelser og det å sette seg mål.
Den sokratiske undersøkelsen
Det første vi gjør når en tanke er lagt frem er å analysere den, finne ut akkurat hva den forteller oss. Er det et spørsmål eller et svar? Sies én eller flere ting? Er det klart hva som sies, eller kan det forstås på flere måter? Forutsettes noe som ikke blir sagt direkte?
Når synspunktet er undersøkt, innhenter vi et nytt synspunkt og sammenligner dem. Er dette et nytt synspunkt, eller sier de to synspunktene det samme? Hva er likt og hva er forskjellig?
«Avhengighet er å bli tvunget av din egen underbevissthet til å bli låst inne i et spill.» Slik definerer til slutt en av elevene begrepet avhengighet i forbindelse med dataspill. Men før det forsøker samtaleleder å utfordre elevene til å undersøke tankene sine, se distinksjoner, klargjøre begrunnelser osv.
En viktig del av det å undersøke et synspunkt er å vurdere begrunnelsene for det. Begrunnelsene er fundamentet et synspunkt bygger på. Et synspunkt som ikke kan begrunnes kan vi ikke gå videre med. Når vi skal vurdere om et synspunkt står sterkt, er det derfor ikke synspunktet selv, men begrunnelsene vi vurderer. Hvis meningene eller synspunktene vi har er overkroppen vår, er begrunnelsene bena og føttene som overkroppen hviler på.
Jeg spiller dataspill, fordi… Begrunnelsene belyses her ved hjelp av en analogi: avhengighet av spill kan sammenlignes med avhengighet av mat.
I en filosofisk undersøkelse må vi være kreative fordi ingen svar er gitt på forhånd, svarene må skapes der og da. Men det er ikke snakk om en uhemmet eller utemmet kreativitet: Vi må stadig stoppe opp fordi vi i vår skapende kreativitet møter motstand i form av analyse og kritikk. På den annen side kunne man si at det er nettopp analysen og kritikken som gjør oss kreative fordi den ikke tar oss på ordet, men tvinger oss til å tenke oss om og kanskje revurdere vår posisjon.
Ville du forlatt det virkelige livet ditt dersom du fikk tilbud om å være med i det perfekte spillet? Nei, mener de fleste elevene. Men som alltid, det interessante er hvorfor de mener det.
Her skal vi finne ut hvorfor vi spiller dataspill. Elevene kommer med grunner, og samtaleleder stiller kritiske spørsmål til dem. Et av spørsmålene her er om gøy og kjedsomhet er motsetninger.
